Gifts and Talents

         Etter tjuefem år hadde Abraham og Sara fått den lovede sønnen. Da Issac var tenåring ba Gud Abraham om å ofre sønnen sin. Abraham stilte ikke spørsmål ved eller kranglet med Gud. Abraham tok med seg to unge menn og sønnen hans Isak på en tredagers reise og kom til stedet Gud hadde bedt ham om å dra. Han ba de to unge mennene vente ved foten av fjellet, og han tok sønnen med seg til stedet Gud hadde fortalt ham. Isak spurte sin far hvor var lammet for ofringen. Abraham svarte og sa at Gud vil sørge for. Han bandt sønnen sin og satte ham på alteret. Han løftet kniven for å drepe sønnen sin, og en røst fra himmelen talte og sa at han ikke skulle drepe ham. Det var en vær som satt fast i en busk. Gud sa, fordi du har adlød meg, vil jeg velsigne deg og gjøre deg til far for mange nasjoner.

       Jesus var i hagen og ba kvelden før korsfestelsen. Han spurte Gud om det var en måte at begeret kunne gå fra ham. Han visste hva som var foran ham. Ikke desto mindre sa han ikke min vilje, men din vilje skje.

       Jeg hadde en onkel, John Baldwin, som hadde to døtre. Den eldste, Bonnie, var tretten år gammel og lå på sykehuset med en dødelig sykdom (cystisk fibrose). Faren hennes var ikke kristen. Hun ba faren om å gi livet sitt til Jesus, så hun kunne se ham i himmelen etter at hun døde. Han ble kristen og levde et kristent liv, og døde for bare noen år siden.

       Vi har alle mennesker eller ting vi ikke vil gi opp. Vi vil henge på disse tingene hele livet vårt. Vi sier at vi ikke kan leve uten den personen eller tingen. Vi kan ikke ta med oss noen ting etter at vi dør. Så hva er problemet? Vi blir for knyttet til menneskene og tingene i livet vårt. Vi må være villige til å gi slipp på noen mennesker eller ting.

       Gud vil noen ganger be oss om å sette noen, eller våre eiendeler på alteret. Vi kan miste en ektefelle eller et barn. Vi kan ha blitt knyttet til pengene vi har samlet opp. Det er mange ting vi har festet oss. Vi sier at vi ikke kan leve uten den personen, eller eiendelene våre. Et barn er det vanskeligste å gi slipp på. Barna våre burde overleve oss. Men når de går, må vi la dem gå, og sette vår lit til Gud. Det er mange ting som Gud vil be oss legge på alteret. Vi vil ikke, men det er det beste vi bør gjøre. Hver eneste ting vi har, skal vi kunne sette på alteret. Vi er i Guds hender og vi vil stole på ham med alt vi har.

––––––––––––––––––––––––––––––

       Ny King James-versjon
1 Mosebok 22:4 På den tredje dag løftet Abraham sine øyne og så stedet langt borte.
5 Og Abraham sa til sine unge menn: Bli her med eselet, gutten og jeg vil gå dit og tilbe, og vi skal komme tilbake til dere.
6 Så tok Abraham veden til brennofferet og la det på sin sønn Isak; og han tok ilden i hånden og en kniv, og de to gikk sammen.
7 Men Isak talte til sin far Abraham og sa: Min far! Og han sa: Her er jeg, min sønn. Da sa han: Se, ilden og veden, men hvor er lammet til brennoffer?
8Og Abraham sa: Min sønn, Gud skal sørge for seg selv lammet til brennoffer. Så de to gikk sammen.
9 Så kom de til stedet som Gud hadde fortalt ham om. Og Abraham bygde et alter der og satte veden i orden; og han bandt sin sønn Isak og la ham på alteret, på veden.
10 Og Abraham rakte ut hånden og tok kniven for å drepe sønnen hans.
11 Men Herrens engel ropte til ham fra himmelen og sa: Abraham, Abraham! Så han sa: "Her er jeg."
12 Og han sa: Legg ikke hånden din på gutten og gjør ham ikke noe; for nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har holdt din sønn, din eneste sønn, tilbake for meg.
13 Da løftet Abraham øynene og så, og bak ham var en vær fanget i et kratt ved hornene. Så gikk Abraham og tok væren og ofret den som brennoffer i stedet for sin sønn.
14 Og Abraham kalte stedets navn: Herren vil sørge for; som det er sagt den dag i dag: "På Herrens berg skal det forsynes."
15 Da kalte Herrens engel for annen gang til Abraham fra himmelen,
16 og sa: Ved meg selv har jeg sverget, sier Herren, fordi du har gjort dette og ikke holdt tilbake din sønn, din eneste sønn.
17 "Velsignelse vil jeg velsigne deg, og jeg vil mangfoldiggjøre dine etterkommere som stjernene på himmelen og som sanden på havet, og dine etterkommere skal eie sine fienders port.
18 "I din ætt skal alle jordens nasjoner bli velsignet, fordi du har lydt min røst."

       Ny King James-versjon
Matteus 26:39 Han gikk litt lenger, falt ned på sitt ansikt og ba og sa: Min Far, om det er mulig, la denne kalk gå fra meg, men ikke som jeg vil, men som du vil.