Gifts and Talents

        Vårt barnebarn var 2-½ år og bruker fortsatt smokk. Vi prøvde ikke å ta det fra ham, men sa til ham at på neste bursdag skulle vi gjennom den smokken i søpla. Vi minnet ham mange ganger om hva vi skulle gjøre når tiden kom. Omtrent en måned før bursdagen hans, en søndag ettermiddag, mens vi var på kjøkkenet og lagde mat til lunsjen, kom barnebarnet vårt ut av rommet sitt, gikk bort til søppelbøtta, løftet lokket, tok smokken ut av munnen hans. , og kastet den i søppelbøtta. Han smilte til oss, snudde seg og gikk tilbake til rommet sitt. Den smokken var ikke lenger nødvendig.

      Altfor ofte sitter vi kristne fast i den trengende delen av livet når vi allerede burde ha vokst ut av behovet for smokken, eller som Bibelen sier det, barndommens melk. Vi er avhengige av andre for å hjelpe oss med våre behov. Vi løper til rådgivere for å få hjelp. Noen ganger trengs disse tingene, men mange ganger dukker de samme menneskene opp hos rådgiverne, med de samme problemene, om og om igjen.

      Vi som kristne trenger en sterk ryggrad, eller som de amerikanske marinesoldatene ville sagt «Man-Up». Fienden kommer alltid mot oss. Ingen er ekskludert fra fiendens angrep. Vi kan ikke overvinne fienden hvis vi ikke vet hva Gud har å si om problemene våre. Guds ord har dekket alt vi trenger for å overvinne våre fiender. Gud etterlater oss ikke forsvarsløse. Vi er forsvarsløse hvis vi ikke studerer hans ord. Hans ord gir oss autoritet over våre fiender. Vår styrke kommer fra Guds ord. Hvis vi skal bli fulle, og ikke lenger barn, kan vi bare gjøre det ved Guds ord. Vi ønsker eller trenger ikke smokken lenger. Vi har Guds ord i oss, og vi vil overvinne alle våre fiender.

      Ny King James-versjon
Hebreerne 5:12 For selv om dere på denne tid burde være lærere, trenger dere at noen igjen lærer dere de første prinsippene i Guds ord; og du har fått behov for melk og ikke fast føde.
13 For hver den som bare får i seg melk, er ukyndig i rettferdighets ord, for han er et barn.
14 Men fast føde tilhører de som er myndige, det vil si de som på grunn av bruk har trent sansene sine til å skjelne både godt og ondt.